Historie

Stallen-640x280Etter at Barbu jernverk ble lagt ned i 1665, så var det ikke mye igjen i distriktet. Det var ikke noen produksjon av jern på den tiden, og opprettelsen av Frolands Verk var på grunn av et ønske om å utnytte ressursene i Arendalsfeltet i nærheten av gruvene.
Det var viktig for driften av verket at det var tilgang til vann, tre og kull. Dette var nødvendigheter for at verket skulle være operativt for sin oppgave. Alt dette klaffet i nærheten av Træ ved Trævatn, og der var det allerede et stort sagbruk som brukte av ressursene.

Hans Hagerup

Hans Hagerup og noen andre lokale var med på å starte verket i sin tid, og de kjøpte opp hele området fra de andre sagbrukerne. Dette var med god hjelp fra engelske interesser, ellers kunne det vært vanskelig å realisere.
Hans Hagerup var en kongelig embetsmann, og hadde stor tillit av kongen over hva han mente. Han var ansatt som veier og måler i distriktet, og da han hadde sett ut området rundt Trævatn til et fint sted å opprette et jernverk, så fikk han grønt lys av kongen.
Alle andre måtte gå under for jernverket, og det meste var underlagt jernverkets vilje. Dette møtte motstand fra flere hold, ettersom det var mange som forfektet sin private eiendomsrett på den tiden. Jernverket måtte ha tilgang på det som var nødvendig, og det hadde ikke noe å si om det var noe som sto i veien for dette. Mange lokale innbyggere og bønder måtte gi fra seg sine bygninger og områder til jernverket mot en pen pengesum. Flere av dem ble også ansatt på Frolands Verk.

Jernverket sto på 200 – 300 eiendommer

Etter mye fram og tilbake over disse eiendommene som lå på gunstige steder for jernverket, så var det slik at jernverket sto på 200-300 eiendommer i nærheten til gruvene og produksjonsområdet. Det var mange som skulle levere trekull langs ruta, og det skulle også være tilgang til vann der hvor produksjonen foregikk. Det var en liten revolusjon for den lille bygda, men det var det som skulle sysselsette nesten hele Froland på denne tiden.
Til tross for den store oppslutningen til jernverket, så var det motstand fra de lokale trelasthandlerne i området som så på det hele som en utidig konkurrent. De kjempet om de samme ressursene i skogen på denne tiden, og det kunne fort bli noen feider på dette området. Måten de fikset opp i problemene var med ansettelser, avtaler og utbetalinger. Kongen støttet prosjektet, og hadde dype nok lommer til at alle kunne komme videre uten at det ble noen større problemer.